(Så ble det en blogg likevel da. Skrivekløen kom, kikket og overvant)

Har en drøm
For noen dager siden våknet jeg med en vidunderlig, underlig følelse av lykke. Helt ut i stortåa, som danset lett på lakenet. Og når jeg så meg i speilet, så jeg et smil like bredt som himmelen. Den som snart skulle drysse solkrystaller over meg.

Jeg må ha drømt en god drøm - en jeg har båret på lenge. Ikke den samme som Jørn Hoel, der han drømmer om å komme hjem. Nei, jeg har drømt om å reise ut! Noe mer enn «bare» en ferietur. Jeg har drømt om å ha verden som adresse.

Det jeg imidlertid deler med Jørn Hoel, er en drøm om å finne frem

Snart stiger sol et sted i vest

Og i natt har noen gitt meg svar

Det er en spire som har vokst frem over mange år. Fått næring gjennom oppdagelsesferder og ferier både i Norge, Europa og andre verdensdeler. Men drømmen har likevel vært der som noe større. Lengre. Et ønske om å bli igjen – etter dager, kanskje små uker som har gått så altfor fort. Dager som har vært nok til å vekke appetitten, men der returbilletten har røsket meg bort når jeg så vidt har begynt å kjenne duften av hovedretten. Jeg har en drøm om ikke bare å rekke over. 

Jeg drømmer om tid til bare å være. Ro til bare å leve. 

For hvert år, hver dag, hvert minutt har jeg sydd drømmen inn i et teppe av virkelighet. Sting for sting. Hvert sekund har jeg kjent spiren gro – bli til drømmens bro. Spiren blir en akse; stor og sterk sprenger den seg ut av hjemmets fire, trygge vegger. Videre.

For all del, jeg stortrives på hjemmebane. Men bitt av basillen kjenner jeg rastløsheten bre seg ut i hvert fiber i kroppen dersom det er lenge siden siste oppdagelsesferd.

Og nå står jeg her! Foran mitt livs største eventyr. Ut i verden. Inn i meg selv.

I seks måneder skal jeg bo i Rio de Janeiro, Buenos Aires, Paris og Budapest. Fire av de vakreste byene jeg vet. Det er drømmen jeg drømte.

Følg drømmen din du også!

Ikke la det forbli en fattig trøst

Drømmen du alltid bar

Bli en drømmefanger!

Det trenger ikke bety å flytte for en lengre periode utenlands, slik jeg gjør. Kanskje bærer du på helt andre drømmer. Det det handler om, er å våge. Følge hjertet. Miste fotfestet. Kjenne kriblingen; den lille uroen, før du merker at du faktisk mestrer og gjenvinner balansen. For meg er dette hva livet handler om nå. Det handler helt enkelt om å leve. 

     

Jeg lukker øynene og ser eventyret stå skrevet i røde bokstaver: Tre. To. En.

Det er nå det begynner