mandag 22. september 2014

Vær så snill å gå

Før vi ikke lenger snakker, men roper til hverandre

Før du ikke lenger ser meg, men ser rett gjennom 
før tankene dine er alle andre steder enn i rommet
Vær så snill å gå

Gå før ordene dine får hjertet mitt til å blø
før angrep blir det beste forsvar
Vær snill å gå før kjærlighetens tre reverseres tilbake til et ufruktbart frø

Vær så snill å gå
før vi spiser hverandre opp alle andre steder enn på soverommet
Før alle mine særegenheter gir deg lyst til å skrike
Gå, før vi også er blant dem som bare holder ut
dit vi sa vi aldri skulle

Gå, før det eneste du klarer å holde rundt er flaska
Før ansiktet ditt griner av lyden fra døren som åpnes
Før de gode minnene er så fjerne at de føles som fra et annet liv

Gå før hendene dine ikke lenger lar seg styre
Gå mens du fortsatt makter å folde dem 


Vær så snill å gå før øynene dine ikke lenger kan se
Før det eneste som lyser ut er sinne

Gå mens jeg ennå kan minnes den du en gang var 
Før den stadig strammere maska blir så liten at jeg ikke kan se deg
Før du forsvinner helt, og jeg forsvinner med ned  

Gå!
Gjør det med et smell
Ikke la det bli som en pinefull, langsom kreftdød
Vær så snill å gå, før du ikke lenger vil meg vel