torsdag 20. september 2012

Kjærlighet + Tommy =Oslo

Jeg tror jeg er ganske bra på å se det vakre i det stygge. Ofte er det der blikket fester seg. Det perfekte er fint i øyeblikket, men blir fort kjedelig dersom innholdet bak fasaden ikke trigger. Det kan gå for folk, gjenstander og det kan gå for byer. Oslo for eksempel.
     For all del, jeg liker det vakre. Det er masse vakkert med Oslo. I Oslo. Men jeg tror kanskje det er det stygge jeg liker aller best; det som gjør byen så menneskelig og god å bo i. Jeg kan kle meg i løsnet graffiti. Kjenne meg som lavvann under Vaterlandsbroen. Eller høy som Postgirobygget. Høy og mørklagt. Man trenger liksom ikke pynte seg for byen.

- Kom som du er, sier den. - Slik jeg er som jeg er.

Jeg har dager hvor jeg føler meg vakker, jeg har sider som jeg føler er vakre og så har jeg andre dager der jeg føler meg stygg. Dager der sola brennmerker meg og gjør mine skjevheter og skavanker ekstra synlige. De dagene jeg helst bare vil forbli i senga, dra rullgardina ned og omsluttes av mørket så vondt det lar seg gjøre. Akkurat slik tror jeg Oslo tenker om seg selv og. Det er det som gjør oss til sjelevenner. Danner et usynlig kjærlighetsbånd. Et bånd som ikke lar seg bryte.

Jeg elsker byen min. Men iblant trenger jeg avstand. 
Tid og rom til å savne, slik man alltid trenger der hvor lidenskapen lever. 

Derfor skal jeg igjen pakke sekken, og i den hvite desembersnøen kommer jeg til å etterlate meg fotavtrykk som vitner om min vei videre. Og selv om snøen trolig vil smelte kommer minnet av de kalde, hvite fotavtrykkene til å brenne seg fast i hukommelsen min, slik at jeg finner veien hjem igjen til våren. Jeg vil vende tilbake slik jeg alltid har gjort.
     Og jeg vil kjenne at jeg fylles av en underlig, sterk glede. En slik glede du bare kan gledes av når du kommer hjem. Til dine egne. Til din egen by. Slik vil jeg altså fylles der jeg står med blikket vendt utover. Innover i meg selv. Mens jeg kjenner at det er her jeg vil bo. I byen min. Og jeg vil kjenne trangen til å rope det ut:

Oslo, din vakre jævel!