fredag 31. mai 2013

Den siste dagen

Hvis du fikk vite at du hadde en dag igjen å leve, hva ville du gjøre da?

Jeg ville vandre gjennom Oslo før byen står opp. Gå til steder jeg har elsket. Steder jeg elsker. Minnes møter og mennesker

Jeg ville smile til en fremmed jeg så, en med bøyd hode, si: Det kommer til å gå bra!

Jeg ville samle alle jeg holder kjær. Sagt at det er dere som har gjort meg til den jeg er
Ikke si så mye mer, bare være nær

Jeg ville ringe min mormor, si at jeg er stolt av henne
Si jeg håper jeg har klart å leve livet mitt i nærheten like raust som deg
Min mormor, min takknemlighet til deg er evig og stor


Samle min far, min mor og min bror. Si jeg elsker dem
Glemme krangler fra i går. Lege sår
Fire for første gang på mange år


En dag igjen
Lev mens du gjør det, elsk mens du tør det!

Jeg ville finne min mann, si at jeg har lyst til å leve videre i himmelen med han

Jeg ville løpe barbeint i gresset, stukket meg på en veps, kjent smerten
Lagt meg ned. Sett opp dit jeg fremover skal bo
Jeg som alltid har elsket å leve høyest
Jeg må vel kunne trives der oppe
Nikker til meg selv, tenker: Jo

Jeg ville huske tilbake på alle gangene vi lo
Selv om ingen andre forstod. Hvordan kunne de det?
Tanken får meg igjen til å le

Lev mens du gjør det, elsk mens du tør det!

Jeg ville si til alle x’er, selv om det tok slutt: Jeg lærte noe av alle
Vil dere ingenting annet enn vel

Jeg ville tenke at jeg tross alt hadde mye hell

Jeg ville huske tilbake på alle reiser. Spesielt den største da jeg pakket alene og dro, seks måneder. Så sårbar. Så sterk. Så sammen. Så alene
Jubel og angst
De dagene er pakket innerst i hjertet
Du lever ikke, hvis du aldri våger å kjenne på smerte

En dag igjen
Lev mens du gjør det, elsk mens du tør det!

Jeg ville fylle den med liv!

En dag full av muligheter
Slik hver dag er. Hverdag

Jeg ville sprette sjampanjen!
Kjent kroppen boble

Jeg ville samle alle gode venner, fylle en buss, den beste sjåfør, ingen grunn til å kave
Stopper ikke før vi er helt nede ved havet

Jeg ville lage det største bål på stranden
Større en det største du har sett på St. Hans
Så skulle vi danse. Silhuetter mot månen
Ikke stans
Dans! Dans!

Så skulle jeg finne han jeg elsker, han jeg aller helst vil ha
Der jeg før ikke turte, skal jeg endelig våge

Se solen gå ned over vannet
Rød horisont
Drikke et siste glass
Rengjøre sjelen med rød såpe

Se ordene risset inn på armen: rødt eller ingenting
Drikke til siste dråpe

Elske
En ganger to ganger tre
Jeg ville kjenne jeg har gjort det jeg skulle
Ikke lenger føle jeg er nødt
Puste rolig
Godt å hvile
Se inn i to øyne
Smile
Kjenne han jeg elsker, klamrer seg ikke, stryker vart med handen

Så skulle jeg sovne stille i sanden






fredag 3. mai 2013

Et duehjem

Når man har fått utlevert en over middels fantasi og evne til å dagdrømme, kan det oppstå mange, rare historier. Slik som denne, som landet i hodet på meg en herlig maidag i Paris, i det jeg ser en due oppe på en stolpe. Sted: Montmartre. På trappa foran Sacré-Coeur, med verdens vakreste hovedstad som kulisse. Her er visningen av “Et duehjem”:

Det er ikke det største hjemmet, men med byens beste utsikt har det den høyeste stolpemillimeterprisen i Paris. Nora prøvde seg først med lokkeduepris, men endte med å ribbe seg til skinnet da hun kjøpte stedet i 2009. Heldigvis kjenner hun Reidun, en av ravnene i Nordua, slik at lånebetingelsene ble gode. Siden den gangen har dessuten prisen i området steget ytterligere 20 prosent, så man kan trygt si at Nora skjøt gullfuglen. Derfor nyter hun i dag utsikten sin med en ekstra god følelse. Og utsikten kommer godt med. Det blir nemlig mye egentid etter at arbeidsdagen som brevdue i Paris’ postvesen er over. Ektemåken ser hun nemlig ikke mye til. Han er bare ute og flyr og vil at hun helst skal spille rollen som nikkedu(kk)e. Det hjelper lite at tulle-Torvald tilsynelatende kurr-tiserer Nora så godt han kan, de gangene han er hjemme, ved å omtale henne som sin lille lerkefugl.
     Men Nora er ikke dum! Hun vet utmerket godt at hun er en due og at det eneste Torvald bryr seg om er lommelerka og de lettkledde hønsa ved byens vannhull. Hvis han ikke passer seg blir han snart en av byens løse fugler. Som man reder ligger man. Nora har nemlig begynt å få fugleperspektiv på tilværelsen. Tenker at hun like gjerne kan spare seg alle frustrasjoner og heller være singel, fremfor en ensom fugl i forholdet. Kjenner hun lengter etter lidenskap. Det er lenge siden det kvitret inne fra fuglekassa, og tanken på hennes tidligere fugleelskere får det til å bruse i fjæra. Et par av- og påfugler, en brunstig broiler, en småkinky kalkun, en romantisk rødstrupe som tok igjen i manérer det han manglet i størrelse og virkelig visste hvordan han skulle behandle en ekte due, en sexglad skjære, en utholdende ugle, en trent testosteronbombe av en tiur, en hakkespett som visste å hakke på de rette knappene og sist men definitivt ikke minst: En velutstyrt værhane som får Torvald til å fremstå som en liten spurv i forhold.
     “Ja, det er på tide å slå ut vingene igjen”, tenker Nora. Reise seg fra ekteskapsasken som en Fugl Føniks.

For min egen del er det snart på tide å reise meg fra tastaturet og gå videre ut i fredagsverden. Hvem vet hvilke historier som venter der? Noen ganger overgår virkeligheten til og med fantasien.