En av de beste følelsene jeg kjenner er når ordene kommer, når ordene får vinger. Selv om følelsen kan jage bort søvnen, ta fra meg neste dag.
Ordene trenger ikke komme sent. De kan komme når som helst. Hvor som helst. Fra hvor som helst. Noen ganger kommer de tilsynelatende ingenstedsfra. Ofte kommer de fra scener jeg ser. Tanker jeg tenker. Andre ganger kommer de fra andres ord; dikt, romaner, sanger. Det var det siste, en veldig fin sang, som fikk disse ordene til å komme i blekk utover notatblokka mi:
Fredagsengler
Vi er fredagens engler
Fulle av lengsel
En egen stamme i asfaltjungelen
på jakt etter noe vi ikke vet hva er
Vi er gutta som kan le av alt
og gråter når ingen ser
Vi er gutta som forbanner det røde i rødt
Vi er gårsdagens kjærlighet
Hvor vondt det gjør er det ingen som vet
Vi er de som alltid håper på hell
Men som jubler når vi taper likevel
Vi er gutta som vil ha alt
Skjuler sårene fra da vi falt
Konger om natten. Knekt om dagen
Født med solen i øya
Men bak oss finnes skyggen, tross alt
Bak meg finnes også solfylte dager i Buenos Aires, med skyggen langt der bak. Det er nesten så den har løsnet, blitt spist opp av lyset, men hvis jeg ser nøye etter ser jeg den, som en tynn frakk noen har kastet fra seg, eller glemt igjen.
Foran meg finnes flere varme, vibrerende dager. Jeg føler meg som på en bølge. I Buenos Aires. Mens følelsene er i ferd med å nærme seg land, skylles innover.
Helt til slutt kan jeg meddele at etter to måneder på tur sprakk kjøpestoppen. Når jeg gjenfant denne frakken jeg så i samme by for ett år siden, og attpåtil fikk tyve prosent ekstra rabatt, kunne jeg ikke lenger stå imot. Men for åtte hundre norske kroner må den vel kunne karakteriseres som et aldri så ørlite kleskupp:
Innser at med denne avslutningen begynner dette jaggu å likne en rosablogg...
Sverger å komme tilbake med en knallrød avslutning på neste innlegg!
Følelsesfortsettelse følger...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar