På vei inn til et nytt hostel, fra privatliv til sovesal 1. Hostellet er hyggelig. Personalet likeså. Med beskjed om å velge hvilken seng jeg vil som ikke har rosa-rødt laken på madrassen entrer jeg seksmanns-/damerommet. Kun en madrass har det rosa-røde lakenet dekket over seg, likt det jeg bærer under armen. De andre fem madrassene er blå, utildekkede. Lovende tenker jeg i mitt stille sinn. Her burde mulighetene til god søvn absolutt være til stede.
Jeg rekker nesten å putte sekken inn og lukke skapdøren før dormatory-døren slenges opp.
Olá! (portugiserne sløyfer den likevel stumme h´en).
Tommys tur til å bli stum. Eh.. Olá bandola. Rett foran meg står den brasilianske utgaven av Linni Meister. Lik på en prikk! Silikonblikk. Lar blikket gli over meg, mens hun retter på den store utringningen. Som om det skulle være nødvendig å vise enda mer. Fordelene henger i lufta, rett ut.
«Where you from? Ah, Noruega! Long, long way... What´s you name?»
Hun strekker ut den lille lanken; det eneste som er lite og i naturlig størrelse. Leppene truer med å hoppe ut av ansiktet.
«You, party tonight?» Spør hun mens hun lar hoftene duve lett fra side til side.
Eh, little tired. Maybe..
«Soooo good party tonight!». Hun suger frem ordene. Dytter lillefingeren inn i munnen.
Mens hun smiler. Lystig. Eller listig. Jeg krysser fingrene og håper på alternativ nummer en...
Etter ti minutter kan jeg sette opp en liste over hva jeg vet så langt om den unge damen:
1. Hun kommer fra et sted mellom Sao Paulo og Rio. (Jeg oppfattet ikke helt nøyaktig. Diksjonen ble noe forstyrret av lillefingeren halvveis inn i munnen.)
2. Hun heter Ef, Efy eller noe i den duren. (Se parantes under punkt en.)
For enkelhets skyld kaller jeg henne bare Linni. Linni med leppene og lillefingeren.
3. Hun simpelthen eeeelsker å feste!!
4. Hun hater å legge seg tidlig!
5. Det er bare en ting hun om mulig hater enda mer enn punkt 4: Nemlig å stå opp tidlig.
Derfor gjør hun det aldri.
6. Hun er treningsinstruktør.
7. Linni jobber bare om kvelden. ALDRI tidlig!!
Nå må hun på badet.
Linni snur seg lett på hælen idet hun går ut døra:
«Bye»!
De tre bokstavene forlater leppene og sendes silkemykt i min retning, mens hun blunker med det ene øyet.
Jeg kryper opp i overkøya, gjemmer meg under lakenet. Stille. Prøver å gjøre meg usynlig. Hyssssj.. Ingen kan se meg.
Hvis noen hadde dratt lakenet bort ville de sett at jeg lå i kompleks fosterstilling, med kryssede armer og bein, og foldede hender:
Fader vår (hvis du finnes, du MÅ finnes!!)
Du som er i den blå himmelen over Rio.
La Tommy holdes hellig.
La ditt rike komme.
La Linnis vilje skje på på den jordiske festen i kveld, slik at hun når himmelen før hun kommer tilbake.
Gi Linni i dag hennes daglige brød.
Forlat Linni for min skyld, som jeg og forlater, sogar hyller hennes skyldnere.
Led henne ikke inn i fristelse på sovesal 1,
men frels Tommy fra det onde.
For riket er ditt,
mens makten og æren min er i behold.
La ditt rike komme.
La Linnis vilje skje på på den jordiske festen i kveld, slik at hun når himmelen før hun kommer tilbake.
Gi Linni i dag hennes daglige brød.
Forlat Linni for min skyld, som jeg og forlater, sogar hyller hennes skyldnere.
Led henne ikke inn i fristelse på sovesal 1,
men frels Tommy fra det onde.
For riket er ditt,
mens makten og æren min er i behold.
Ah..menn
(Jeg fikk meg aldri til å ta noe bilde av Linni. Som erstatning bringer jeg bilder av den geipende kunstneren i trappen Escadaria Selarón som maler kopier av seg selv, og noen bilder ellers fra den fargerike, levende bydelen Lapa der jeg for tiden oppholder meg.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar