Slaver av en rød sol

Og når jeg ser en tåre klar skal jeg kysse ditt kinn, slik at den får lettere vei

Så faller den fritt
ett vått frø som farger marka blå 

mens himmelen over er rød

Når du er redd, skal jeg være der og være redd sammen med deg

Og hvis du er stille hører du det. Hjertet mitt. Som hopper over et slag 
Over til deg 

Når du er vektløs og høy, skal munnen min blåse enda mer luft under deg

Ser deg

Som en drage på åpent lerret 
Så slipper jeg snora

Håper vinden igjen blåser deg min vei  

Når du ler kommer jeg alltid til å le med

Når mørket kommer skal jeg omslutte deg sammen med mørket. Slik at når du ikke lenger ser, så kjenner du 

Min bare hud

Vissheten om at snart er alt forandret, men likevel som før  

Og når du på ny er vektløs skal vi danse sammen på brennende glør

Med sterke armer løfter du meg, jeg deg

Du er mitt fengsel, likevel har jeg aldri noen gang kjent meg så fri

Jeg kryper naken tett inntil og hvisker forsiktig inn i øret ditt:  

Hvis du vil være min, vil jeg være din