dJ tOmMyLoVe feat. LidoLido

Raske føtter i Rio de Janeiro. Norsk musikk på øret. Thomas Dybdahl. Thom Hell. Skrur opp skrittene. Volum. Løper. LidoLido!
     En regnbyge legger seg som et finmasket garn over byen. Endelig. Dråper som kjøler het hud. Fordamper i det de treffer bakken. Forsvinner tilbake, opp dit de kom fra.
     «Er det ikke litt rart å bo alene så langt hjemmefra?» Spør en av dråpene i det den eksploderer i panna på meg. Før jeg rekker å gi svaret blir den borte et sted på kinnet. 

     Ja, jo, spørsmålet er ikke så dumt, tenker jeg. Stundom føles det litt rart. Stundom særs behagelig. 

     Og ingen vet hvem jeg er. Men jeg har funnet min sannhet her.

Løper videre. Langs strandpromenaden. Kilometer på kilometer med sand. Land for å se og bli sett. Ser meg ikke tilbake. Ikke nå.
     I sanden spilles strandvolleyball, selv om solen og dagslyset har blitt slukt av havet. Byen, som et elektrisk bakteppe, har tatt over som dommer, bestemmer om ballen er inn eller ut.
     I det fjerne lyser favelafjell. Fjernt, men likevel nært. 

Lyden av raske steg. Og lyden av LidoLido. Libido. Liker

     

Tommy tycker om det. Tommy tycker om dej! 

Actually loves you: 

I love you when the sun comes up! I love you when the sun goes down. Love you when the sun goes down, and the sun comes up! 

I love you when the sun goes down...

Føttene er trommestikker som holder takten.

he he - your mama don´t know - but - uh uh you just gonna go where you go...

Løper videre. Mot fjellene. Mot soloppgangen.

Tommy Turns Up the Life!

 For livets glade surfegutter går solen imidlertid aldri ned: